Mie sin fødselshistorie♡

Nå er vi kommet vell hjem og har funnet en god rytme så nå er det vel på tide å skrive fødselshistorie:

Det hele startet tidlig morgen 30.07.10,  som var termindatoen min. Det startet helt i det små med svake rier med ca 10 min mellomrom der jeg kunne kjenne at livmoren tok tak i babyen fra hode til tåspiss, en helt merkelig følelse! Jeg hadde tatt en loiten rundvask dagen før som vistnok gjorde susen og jeg ble jo selvfølgelig kjempeglad og trodde at dette var dagen og at ungen var ute om max 12 timer, men den gang ei…

Vi tok dagen som normalt, og det falt meg ikke inn å hvile mens det enda var mulig (noe jeg angret på senere). Riene kom og gikk og i nattens løp begynte det å gjøre vondt i bekkenet og krampetak nedeover beina og det ble etterhvert umulig å sove. Jeg måtte stå og gå mens riene pågikk eller trampe hardt og stramme alle muskler i beina for at det ikke skulle gjøre vondt, og dette var smerter jeg ikke var forberett på! Så i 6-7 tiden om morgenen etter 12 timer med rier tok jeg en dusj og fant ut at det var ca 7-3 min mellom riene og da tok vi turen til sykehuset.

Desverre var det ikke nok til at jeg fikk bli der selv om jeg hadde vondt og etter en rask CTG undersøkelse ble jeg sendt hjem med beskjed om å komme igjen kl 10:30. Jeg ble kjempeskuffa og syntes det var rart hun ikke sjekket modningen (vi likte ikke denne jordmoren, hun eide ikke medlidenhet)! Men vi dro nå hjem og jeg prøvde å sove litt på sofaen og jeg fikk kanskje 20 min til sammen, jeg orket ikke telle rier lengre og ventet heller på flere vondter.

Så var klokka endelig der, men på føden var det travelt og vi ventet i gangen nesten en time før avdelingslederen vinket oss inn og ga oss en fødestue. Jeg ble så lettet at jeg gråt en liten skvett for jeg var forberedt på å bli sendt hjem en gang til! Avdelingslederen var kjempegrei og ga meg sykehusklær og varme risposer før hun sjekket meg og fortalte at jeg var helt moden og at det var 2-3 cm åpning. Og da tengte vi at det kom til å gå fort! Men der tok i feil gitt!

Her er siste magebilde fra meg ♡

Det skulle ta ca 10 timer til med stadig økende smerter før jeg kom inn i den aktive fasen av fødselen. Jeg fikk lystgass og mistet heeelt kontroll på tid og ca alt annet, men den hjalp som bare det en god stund hvertfall. Men jeg «missbrukte» den og supet inn også mellom riene så jeg ble så borte at jeg begynte og surre og hadde vist på et tidspungt tengt og rømme (hehe), men på det tidspungtet var jeg så gåen i beina at jeg hang over en prekestol og kom meg ikke noe sted. Jeg skremte nok hvertfall Alexander stakkar!

Til slutt var smertene så sterke at jeg klarte ikke mer! Og jordmoren vi nå hadde (vi var der gjennom 4 vaktskifter) fåreslo epidural flere ganger og nå var jeg så færdig at jeg kunne ikke gjøre annet enn å si ja. Jeg hade egentlig på forrhånd bestemt at jeg ville gjøre ting naturlig, men dette gikk ikke helt min vei og nåln ble tredd inn i ryggen min. Alexander ble helt dårlig av å se på og måtte gå å gjemme seg ved døra. Epiduralen var ikke særli vond å få satt, men det var nok sikkert fordi riene var så sterke akkurat der og da. Men den funket som fy! Smertene i beina forsvant helt! Så epidural var nok rette valget for meg med den typen smerter jeg hadde!

Nå fikk jeg endelig fred til å duppe litt mellom riene og det trengtes for litt etter kl passerte midtnatt 02.07.10 fikk jeg trang til å presse. Og da jordmoren sjekket var det full åpning! Jordmoren vi hadde nå het Lena og hun var svensk og hun var helt super! Hun ga meg kald klut til panna og varm klut til underlivet og det var himmelen! Jeg presset som en helt i 25 minutter mens jeg lå på siden og til slutt kom det en liten vellskapt bebyjente ut. Hun gråt litt men roet seg raskt da hun fikk ligge på brystet mitt og nå var alle smertene helt borte, de tok ut nåler, epidural, morkake og sydde et sting uten at det gjorde meg noe særlig.

Første bilde♡

Lille Mie Perline var 3240 g og 50 cm og var ute kl 00:30, hun kom med nesa opp noe som kan ha vært årsaken til at ting tok tid. Hun fant fort veien til puppen da hun kom ut og en stålt pappa begynte ringerunden for å skryte av lille jenta vår. Vi fikk mat og drikke og det var ikke nøye hva det var for magen min var heeeelt tom! Braselhotellet var fullt så vi fikk sove på føden, jeg og Mie. Alexander dro hjem for å få litt søvn han også men han var raskt tilbake da vi skulle kjøre golfbil under bakken til braselhotellet.

Resten av dagen gikk fint og vi fikk besøk av broren til Alexander og samboeren og lillegutten hannes, og det var litt gøy å se størrelsesforskjellen på de to enda de bare er 17 dager mellom dem.

Hihi ❤

Dagen etter ble det litt værre med… Mie var mye urolig og nektet å spise noe sælig, hun bare gråt og jeg oppdaget til min fortvilelse at hun var blitt gul og fryktet selvføgelig det værste siden Alexander måtte bytte ut alt blodet i kroppen sin på grunn av gulsott da han var 2 dager gammel. Jeg fikk litt brasseltårer da de testet henne med å stikke henne i hælen søndagmorgen, men det gikk heldigvis bra og vi slapp solseng. Men vi måtte til med morsmelksersattning for å være sikker på at hun går opp i vekt, men vi gir henne det av kopp så hun ikke skal miste lysten på pupp.

Mamma si lille guling♡

Pappa tar seg en hvil med lillejenta si

Ting ble en hel del lysere og hun begynte å ta pupp mer og så fikk vi besøk av besteforeldre og oldemor og tanter og onkler og lille Ciljan. De hadde med masse fine gaver og vi fikk vippestol av mamman og pappan til Alexander.

050710 fikk vi reise hjem etter positive prøver, Mie hadde gått opp 100 g og verdiene var fine og alt gikk helt fint da vi kom hjem. Vi har fine rutiner og mater med morsmelkerstattning i tillegge til pupp hver 4 time for å være sikker på at hun skal gå opp i vekt og i morgen kommer jordmor for å se hvordan det går.

Pønta seg♡

Håper vi  har gjort en god jobb og at Mie bli bra igjen fort!

Det var fødselen og sykehusoppholdet vår, litt langt og anderledes enn forventet…

♡


2 kommentarer

Filed under Baby, Brasel, Livet og kjerligheten

2 responses to “Mie sin fødselshistorie♡

  1. Så koselig å få lov til å lese. Takk som deler.

    Jeg kan skrive under på at ting ikke alltid blir som man vil under fødsel, så jeg har et stort håp om at denne gangen skal det gå bra 😉

    Kos dere masse i barsel tiden, det går så alt for fort 🙂

  2. Jeg sier det samme: Tusen takk for at du deler med oss! Høres ut som du hadde nok å stri med, men belønningen er stor 😉 Flotte bilder du har lagt med også! Lille Mie er hel-skjønn!!! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s